3 års dag.

11 Mai 2009, kom det en stor gutt til verden. Lite visste eg da hvor stor plass den lille klumpen skulle få i hjertet mitt. Alle som har opplevd å bli foreldre vet hva eg snakker om. Denne uendelige kjærligheten er en sjelden gave, og jeg håper dette er noe de fleste får oppleve. Jeg hører om noen som aldri skal ha barn, og greit, det er deres valg, men jeg vet at da går de glipp av noe stort. Jeg vet at å få barn, er noe som beriker livet, og det finnes ikke noe som kan sammenlignes.
Jeg er alikevell ikke som de fleste mødre, eg er ikke med min sønn 24/7. Selv om man får barn, trenger man ikke å forsvinne fra jordens overflate. Det er viktig å ta seg tid til ting man liker å gjøre, og ting man gjorde før. Jeg ville ikke forandre meg da jeg ble mor. Men jeg vet at det er noe man ikke kan unngå, man blir jo en annen person, en mor. Du har plutselig noen andre enn deg selv å tenke på.

Anyway, på fredag ble Lukas 3 år, og kalaset ble feiret igår, lørdag. Vi er nå 7 barn i flokken, en voksende flokk :) Folk er godt i gang med runde 2. Jeg for min del, prøver så godt jeg kan å vente til skolen er i boks, noe som bare er 1 år til :) Jeg er ingen kokk, i noen som helst form, og den eneste kaken jeg klarer å lage er daim iskake, noe eg virkelig får til. Jeg tenkte lage en sjokoladebursdagskake, noe som ikke gikk så bra. Ingridiensene var grei, de lempet jeg oppi kjøkkenmaskinen, og den lager jo kaken for meg, så da er det bare for meg å steike og pynte. Man skulle tro dette skulle gå fint. Etter steking, skulle jeg skjære til kaken til formen jeg hadde ledig, og det var da det gikk gale. Måtte til slutt snu kaken på hodet på formen, halvveis splittet på midten. Glasuren så rar ut på undersiden og lå ikke like fint på kaken, og da jeg skulle skrive LUKAS 3 ÅR med non-stop, ble det usansynlig skjeivt, så jeg endte opp med å helle hele non-stop posen oppå kaken, og slengte på et 3 talls lys i midten, godt nok!

Å ha besøk, er noe som frembringer svetteflekker under armene og i pannen. Og før besøket var over hadde jeg null oversikt over hva bursdagsbarnet hadde fått i gave og av hvem. Når det er rot, er det eneste jeg klarer å tenke på at jeg MÅ rydde. Hehee.. Hjelpe meg...
Jeg tror de fleste koser seg, og benytter anledningen til å takke for alle presangene Lukas fikk her, TUSEN TAKK <3

1 mai

What a day! Denne går i boken, den boken der vi lagrer ting som vi vil huske, og se tilbake på å smile. Vi sov til vi våknet, så pakket vi sekken, og kjørte inn til byn sammen med Juliane, Celina og Leah. Vi parkerte bilene trygt i klostergarasjen, så dro Juli frem tvillingvognen til de største barna, og en annen vogn til minstemann. Så bar det oppover mot fløybanen. Innom 7/11 for å handle provianter, og frozen youghurt til meg, som er et MUST have når det er varmt og fint i været. Inn på fløyen fikk barna komme gratis, siden de var under 4 alle tre, lykke. Vognen var stapp full oppover, men det gjorde faktisk ingenting. Hele Bergen ynglet med folk, men eg tenkte egentlig ikke over det, med snille barn og godt selskap og fint vær, så gikk dagen unna på et blunk. 4 timer gikk med kos, banen opp, også gikk vi ned.

Seinere på dagen gikk eg, min bror, Sladjan og Alex opp Stoltzen. De to siste hadde ikke fått den før. Min beste tid som eg kan huske er 19 min, i dag gikk eg på 18,5, litt forbedret. Det har blitt så mye finere å gå opp dit nå etter de har renovert, så det blir sikkert flere turer i sommer :)