Hva er jeg ikke uten mitt hår?

Oh Lord... De som kjenner meg, og har kjendt meg en stund, vet godt at håret mitt, det er noe eg forandrer på ofte. Har liksom aldri helt slått meg til ro med en frisyre, rart det der. Forandrer seg litt med humøret, klesstilen, årstiden og ymse annat. Men, uansett ka farge, form og lengde, har eg ikke helt funnet favoritten, helt til nå, som eg klippet håret ultra kort, har side-cut og fargen er rød! Hehe, den er knasj, og eg LIKER den. Men, og dette er et stort men... Min kjære kjæreste, liker IKKE denne klippen. Han turde ikke helt å si det heller med en gang, så en dag sprakk han som en ballong, og sa at han apsolutt ikke likte kort hår, og spesielt ikke på meg.. Jaja, da har eg vel et stort prosjekt forann meg med å begynne å spare det ut da.. But who can blaime him, really.. Se forandringen fra da eg traff han til nå :

Laaaaangt mørkt hår (krøller laget av krølltang)



Til kort rødt hår (forandring fyder)

Jada, eg skal jo ha den frisyren eg liker best, og det var det eg også fant ut. Men, nå vil eg og at kjæresten min skal like håret mitt, siden håret er en stor del av den man er. Pluss at han sa han kom til å spare ut til langt hår om ikke eg gjorde det.. Whatever, han er den greieste kjæresten man noensinne kan finne, så han skal få den, eg kommer til å spare ut håret mitt igjen.. Fargen får vi heller se på..

Kort lyst hår



Halvlangt mørkt hår, med sidecut.




Halvkort brunt hår, med striper og sidecut.




Mørkt hår, med striper.

 Så med mye prøving og feiling, så ble det rødt til slutt... En ting eg har funnet ut, er at lyst hår, vel å påpeke at det aldri var blondt, det blir det aldri igjen. Og en ting, eg har ALDRI farget håret mitt hjemme, alltid hos frisører. Eg bor nærmest på Salong Mon Amie på sartor, den eier min tante, og mamma jobber der også.
Så nå er den lange veien mot sparing i gang, ønsk meg lykke til! Det finnes i allefall mange kule hatter :)