Når livet slutter...

Jeg sitter her, det nærmer seg slutten på en ganske tøff uke, både fysisk og psykisk.Har startet i min andre sykehuspraksis, sammen med fire andre utrolig søte jenter fra sykepleien. Nå er det påskeferie. Vi har allerede hatt 4 uker i praksis, 4 av 12. I min første praksis, opplevde jeg ingen dødsfall, det gjorde jeg heller ikke på sykehjem når jeg var der første året. Har heller ikke så stor bekjendtskap med døden utenom. Har mistet oldeforeldre, det er vel det. Jeg har vært i tre begravelser i mitt liv, og jeg kan huske at dette ikke var en "hyggelig" opplevelse. Så døden har vært veldig fjernt for meg personlig, inntil denne uken. Jeg kommer aldri til å glemme den. Den startet med to dødsfall på avd på jobb, her var jeg kjendt med pasientene fra før. Dette ble sterkere enn jeg hadde trodd, selv om jeg ikke kjendte menneskene, så hadde jeg bekjendskap til de. Og å se et menneske død, det er noe helt spesielt. Jeg trodde det gikk fint, helt til jeg drømte om det da jeg la meg....

Så seinere på uken, fikk vi jentene lov å være med å se på en obduksjon. Dette virket spennende. Og en mulighet å se anatomien vår på nært hold. Jeg hadde blitt advart om lukten på forhånd, men det måtte bare oppleves selv. Og enda, er den helt ubeskrivelig. Jeg var glad jeg hadde fire andre å støtte meg til etterpå.

 I dag har jeg vært i begravelse. Den var følelsesladdet, og tårene klarte jeg ikke å holde tilbake. Det var en utrolig nydelig begravelse. Og det tror jeg alle som var det synest også. Det var til bestevenninen til en god vennine av meg. Og hun var selv fremme og sa noen minneord. Det var tøft, og hun var utrolig sterk. Døden kom på nært hold denne uken, fra alle kanter. Og man sitter jo igjen å tenker, hvordan kan man la hvere. Jeg tenker på det faren til hun som døde sa i kirken i dag: "Ikke la hennes død sette et arr i livet deres, men la det heller være en påminning om hvor skjørt livet er". Så vil jeg ta med den ene sangen som var i begravelsen, som jeg synest var helt nydelig. Hvil i fred.

Ikke en spurv til jorden, uten at Gud er med. Ikke en sjel mot døden, uten hans kjærlighet. Ikke en blomst er visnet, ikke er tåre falt uten at Gud vet om det, Gud som er over alt..

Tro det når stormen herjer, bladløse vinter trær! Tro det når brenning bryter, over de nakne skjær! Tro det når ubeskyttet, midt i en kamp du står. Tro det når helt alene du med en smerte går.

Tro det når noe brister, uten å vokse fram. Tro det når noen mister det som var alt for dem! Tro det når håp går under, uten å reise seg: Ikke en spurv til jorden! Det er et ord til deg

Årets første solskinnsdag.

Fantastisk! Jeg har fri, står opp å møter et nydelig vær! Meg og Lukas inviterer med Juliane og Leah på en tur til fjell festning. Kjøper med boller og sjokomelk, og tar beina fatt! Vi brukte en halv evighet på å gå opp og ned, men sånn går tempoet til korte små bein :) Utrolig flott dag!

Guttene mine :)

De to beste sjarmtrollene, ka annet enn å elske de ihjel kan jeg? En så dedikert reservepappa sku alle hatt, og en så snill liten sønn. Jeg har vært heldig. Ikke alle dager er rosenrøde, men eg husker best de gode øyeblikk. Som en kveld vi koser oss i sengen før leggetid med mamma sitt ultradårlige mobilkamera :)

Ny tattovering del 2

Da var det på ann igjen, stedet er leading light, hos Bjarte. Eg hadde en fæææl tribal på foten, så eg ville ha en cover-up. Karoline på leading light tok en laser behandling på foten, og da forsvant halve, dårlig blekk fra Bulgaria med andre ord. Denne laseren var helt uutholdelig!!! Glad eg bare trengte den ene behandlingen. Den brukte lang tid på å gro etter laseren, så ventet til etter cruiset med å ta den cover-upen.

Eg ble anbefalt Bjarte, fordi han var så flink med roser, og det var det eg skulle ha på begge forbladene. Han tok den første foten, så det var naturlig at han fikk ta denne og. Han er kjempe dyktig og en kul fyr, så han skal då fortsette på kunstverkene på kroppen min :):) BA var innom studioet, og sjefen sjøl ville at de skulle ta bilde av de flotte beina mine! Eg ble intervjuet, og de spurte om hvorfor eg tok tattoveringer? What?? Fordi de er råkule vel!!! Bare se her :

USA & Cruise in the Carabean 2012!

Den beste, og eg har reist en del, turen og ferien EVER!
Noen tenker kanskje at Cruise er en pensjonist ferie, men det var det ikke i det hele tatt.
Altså, gamlinger var det jo, en del av, men det var jo alle aldersgrupper der som alle andre steder. Dette er ferien alle bør invistere i, og det er ikke så dyrt, kan sammenlignes med en annen sydenferie, og den opplevelsen man får ombord på denne båten, var garantert vel verdt pengene! (Bare spørr mamma og pappa som spanderte). Vi var ombord på verdens største cruiseskip, Allure of the Seas. I prisen du betaler for en uke ombord, så er sevicen så høy, at de ansatte nærmest tørker deg i ræven (på godt bergensk...). Maten er inkl. i prisen, og de buffeène de hadde ombord, så var det vel ikke noe som helst i hele verden som manglet, og du kunne spise hva som helst, hvor tid som helst på døgnet, til du sprekker!

Turen startet, tidlig fredags morgen, Trine kjørte noen trøtte tryner opp på flesland kl.7 om morgenen. Vi fikk tatt farvel, og fikk checket inn baggasjen, som var ganske lett om eg får si det sjøl (stolt kjendt overpakker). Første flyet gikk til Oslo, og derfra en laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang flytur over havet til NYC! Her skulle vi vente i 6 timer til neste fly skulle gå. Sitte på flyplassen og lese et blad eller to, ca 30 min unna byen som aldri sover? I DON`T THINK SO! Ungdommene fant seg en, eller han fant jo oss, taxi fyr som ville være guiden vår i The Big Apple. En rundtur rundt i byen, for å se alt, alt man bare hører om og ser på film. Yes please! Turen tok litt over 2 timer, og vi betalte 40 dollar hver. Rundlurt? Kanskje, men for oss var det verdt pengene! Nå hadde vi fått sett New York, i allefall fra innsiden av en bil..

Neste fly var ganske turbulent, ikke kjekt. Dette tok oss til fort lauderdale, som ligger i Florida. Nå var klokken 12 på kvelden, og 6 om morgenen hjemme, og eg var mer en trøtt, sliten og gretten! Sengen neste! Taxi til hotellet, med king size beds! Digg! Neste dag var det å oppleve Florida, eller drit i det, vis meg veien til nærmeste shopping senter! Og dit reiste vi, Sawgress Mills, et kjendt mega svært kjøpesenter, med flere butikker enn du klarer å begripe.
"Ok Ann, du har 9 timer på deg til kjøpesenteret stenger, du er i USA, du har en kredittkort i hånden, og du har bare denne ene dagen på deg å shoppe, GOGOGOGOGO!!!!!"
Å herregud som eg shoppet! Den regningen! Men eg driter i det! SOOOOOO worth it!!!

Søndag, ombordstigning på båten! Det første som møter oss om bord, bortsett fra hånddispensere med håndsprit, er en Starbucks cafe! Yes indeed, en mocha Frappuchino please, and keep them coming!

Opplevelsene ombord, var uerstatelige! Vi fikk besøke Haiti, Jamaica og Mexico. Ombord på båten fikk vi sett broadway showet Chicago, og vi fikk sett en kjempe dyktig gruppe som lagde musikk ved bare hjelp av sine egne stemmer, Mo5aic. Servicen, maten, omgivelsen, helt perfekt!

Visst noen lurer på hvor Lukas er på disse bildene, så kan eg forsikre dere om at han var trygt hjemme i Norge, hos pappaen sin :):)
En annen ting eg heller aldri kommer til å glemme, er at nå er min deilige mann min for alltid! Meg og William forlovet oss 16 februar, i Mexico :)