Nå tenker sikkert noen at eg skal skrive om Lukas... Og det er HELT riktig :)
Min flotte, søte, deilige sønn, født i mai 2009. Eg kunne ramset opp søte kallenavn, herfra til evigheten, også noen ikke så søte også, men det skal eg spare dere for. Helledussen, å få barn er en opplevelse uten like. Det kan ikke forklares, det må rett og slett bare oppleves. Herlighet, er ikke bare positive ting heller, eg skal være ærlig, det er en enorm påkjenning både fysisk og psykisk. Eg har alltid visst at eg villa ha barn, bare ikke når, og med hvem. Høres kanskje rart ut den siste der. Men Lukas var ikke planlagt, i det hele tatt. Shit happens, for the best, kan man sei. Da eg fant ut at eg var gravid, tenkte eg at nå kan eg endelig spise for 2, og det skal eg love deg at eg gjorde. Trykte i trynet alt eg kunne finne, junkfood, junkfood og litt mer junkfood. And yes, eg eeeeeste ut som en ballong. Her må eg legge ut litt bilder fra graviditeten, sjekk utviklingen....
 |
| Se så fin eg var i begynnelsen, 4 mnd på vei ca.. |
 |
| Sidelengs bilde av meg på slutten, 8 mnd.. HerreJesus... |
Etter fødselen, gikk det en stund før eg kom meg til hektene igjen, hadde et akutt keisersnitt etter 10 timers fødsel. Så fikk eg en infeksjon i operasjonssåret, selvfølgelig.. Og måtte inn og utav KK for ulike operasjoner, tror det var ca 5 tilsammen, så et kosmetisk inngrepp en stund etter siste operasjon. Helsikkens dritt opplevelse!!!!!! Men, life goes on heldigvis. Eg hadde en liten baby i livet mitt, som skulle mates, byttes på, stelles osv.. Eg vokste inn i rollen som mamma, og eg likte det kjempe godt. Klisjeer som å ligge å stirre på din sovende baby, ble virkelighet. Jada, jada... Klisjeer meg her og der...
Så var det å starte på treningen, kroppen skulle tilbake til normal, eller, normal blir den jo aldri igjen, spesielt ikke om du har ammet i 9 mnd... Tro meg.. Kampen var i gang, og det ordnet seg til slutt, eg vil påstå å skryte på meg at eg ser bedre ut nå, og er i min beste form ever, enn før eg ble gravid. Hurray! Heldigvis var det en wake up call, dette med å bli gravid.
 |
| Lukas, nyfødt :) Love at first sight (eller i allefall etter de hadde vasket han) |
Lukas nærmer seg snart 3 år, og han blir flinkere og flinkere å prate. Seinest i dag sa han "mamma er deilig", noe som eg har lært han :) Han er flink til å gjøre seg forstått, selv om han er litt treit med pratingen, men han er jo tross alt en gutt. Han har alltid lugget lang over gjennomsnittet i str for sin alder. Han er kjempe lang. Og han lå lang forann resten i barnehagen motorisk, må jo få lov å skryte littegranne her... Har hørt at når et barn er 2 år, så skal du gange høyden med to for å finne ut hvor lang de blir når de blir voksne. Lukas var 96 cm, så da blir han ca 192 cm, hehe, vi får se. Faren hans er 188 cm. Lukas hadde mørkt hår da han ble født, også ble det blondt. Nå begynner han å blli litt mørkere, eg håper han får mørkt fint hår, som min original farge er :) I dag er den rød, og stadig i forandring.
Hva mer kan eg fortelle.. Lukas er en skikkelig mammadalt, og navlestrengen er godt festet til tider. Men det har blitt bedre enn det var før, heldigvis. Da kunne ingen få ta i han utenom meg, og med en gang eg forlot et rom, var det hyling og skriking. Når Lukas begynner å grine, er det som å slå på en kran, helt utrolig hvor fort den gutten tar til tårene. Men han er en morsom gutt, han er ikke slem, tror ikke det finnes et slemt bein i han. Ikke er han rampete heller. Tror eg har vært kjempe heldig.
Nå kunne eg snart tenkt meg flere barn, og venter bare på å fullføre skolen. Har bestemt meg for at barna mine alle skal hete noe med forbokstaven L, synest det er fint. Og eg trenger ikke å tenke på hvor og hvem denne gangen, for eg har funnet mannen i mitt liv, som eg vil gifte meg med og få flere barn med. Verdens beste kjæreste og reservepappa, William <3
 |
| Lukas og william <3 |
Skjønn gutt! :)
SvarSlett